Besøk oss på
Facebook


Nettutstillingen ”Velkommen inn” presenterer gjenstander fra Lågdalsmuseets samlinger. Gjenstandene finnes i utstillingene i hovedbygningen, i husene i Kongsberggata eller på tunene fra Numedal. Nye gjenstander vil bli presentert hver uke, og de vil vise det store mangfoldet av temaer som finnes i museets samlinger.

Vi har nå sommerferie, men er tilbake med flere innslag i august.


Varer under krigen

 

Illegale aviser

Det ble utgitt flere illegale aviser under krigen, bla. VI H7, Fritt Land og Det Frie Norge. Sistnevnte avis kom blant annet ut kamuflert som heftet ”Gode råd for lagring av poteter”. 

Mye av informasjonen i de illegale avisene ble hentet fra de norske radiosendingene fra London. Det var ikke tillatt å ha radio eller høre på disse sendingene under krigen. Annen informasjon kom fra motstandsfolk som hadde kontakter i England og andre allierte land.

Folk som ble tatt for å lage eller distribuere illegale aviser kunne vente seg strenge straffer. Mange av dem som ble tatt ble sent til fangeleiren Grini eller videre til tyske konsentrasjonsleire. Dette gjaldt også en del kvinner. Det var heller ikke tillatt å lese avisene. Det ble bare trykket opp et begrenset opplag av hver avis, og disse sirkulerte blant leserne.

 

 
 

 

Klær og sko

Klær og sko var også mangelvare under krigen, og det meste måtte lages hjemme. Folk måtte også ta godt vare på det de hadde og stoppe og sy om. Voksnes klær ble ofte sydd om til barnetøy. Strikka plagg ble rekt opp og garnet brukt på nytt. Et nøste med slik opprekningsgarn finnes i monteren.

Grovt stoff av cellulose / papirfiber var også vanlig under krigen og ble blant annet brukt som møbelstoff, til ytterjakker, sko og såler. Det ble også laget knapper og hyssing av cellulose.

Sko var også mangelvare i butikkene. I Norge ble det laget sko av både papirstoff og fiskeskinn (steinbitt). Skoene måtte tas godt vare på. For å beskytte sålene ble det brukt ekstra tykke gummihæler, flytende sålebelegg eller Gå-På. Gå-På var stifter som ble festet
som en krans rundt ytterkanten av sålen, spesielt foran.

 
 
 
 
 
 

Matvarer og tobakk fra krigens dager

I Lågdalsmuseets samlinger finnes det forskjellige typer matvarer, tobakk og såper fra krigens dager. Noen av matvarene er erstatningsprodukter som eggpulver (lukter aldeles forferdelig) og grønnsaksmel.

Det var svært vanskelig å få tak i tobakk under krigen, og mange dyrket derfor hjemmeavlet tobakk selv. Det ble utgitt egne hefter om privat tobakksdyrking. Det ble også satt i gang en begrenset kommersiell tobakksproduksjon i Norge.

B-såpene kunne kjøpes uten rasjoneringskort, men kvaliteten var svært dårlig. Såpene var steinharde og skummet ikke. Vaskevannet ble hvitt når man vasket seg med disse såpene. Det ble også solgt urasjonert vaskepulver av ymse kvalitet.

       
 
         
          

Urmaker Reidar Orvøy

Urmakerverkstedet har tilhørt Reidar Orvøy. Han ble født på Tangen i Drammen i 1905 og 14½ år gammel begynte  han å arbeide hos urmaker Hans Pedersen i hjembyen. Her var han lærling i fem år og urmaker i åtte år.

I 1932 flyttet Reidar Orvøy til Kongsberg. Her drev han i åtte år forretningen etter frøknene Stenshagen i 17. mai gata på Nymoen.

I 1940 overtok R. Orvøy frøken Ottersens lokaler i Storgata 22, den såkalte Guttormsengården. Her drev Orvøy urmakerforretning  fram  til 1979. Da han gikk av med  pensjon hadde han arbeidet hele 61 år i urmakerfaget.

 
 

Komponist Halfdan Cleve

 Halfdan Cleve ble født på Kongsberg i 1879. Han var sønn av organist i Kongsberg kirke, Andreas Johan Julius Cleve ( d. 1903). Familien bodde i Clevegården øverst i Rogstadbakken. Gården brant i 1979, og i dag er det parkeringsplass der huset lå.

Alle barna i familien Cleve var svært musikalske, og søstrene var også musikere. Søsteren Gudrun var gift med maleren Henrik Sørensen. De bodde blant annet på Holmsbu utenfor Drammen.

Halfdan Cleve ble kalt Nordens Brahms. Han utdannet seg til pianist og komponist i Kristiania og Berlin. Han var bare 23 år gammel da han hadde sin debut ved Singakademiet i Berlin.

Cleve bodde 11 år i Tyskland. Han var en produktiv komponist, og ble spesielt kjent for sine klaververk. Han ble mye spilt på radioen, og han holdt en rekke konserter i inn- og utland. Han var blant annet solist ved en musikkaften hans gode venn Edvard Grieg holdt i Berlinfilharmoniens sal.

Cleve var gift med pianist Berit Vinderen.  Hun var født på Vinderen hovedgård i Oslo. Etter årene i Berlin slo paret seg ned i Oslo, hvor Cleve arbeidet som lærer i klaverkomposisjons.

Cleve døde i 1951. Halvdan Cleves vei nederst på Rigelsbakken er oppkalt etter han.

 
 
 
 

Instrumenter laget av dyredeler

Kuhalefløyte fra Numedal
Fløyta er laget av en tørka kuhale og har messing munnstykke. På fløyta finner vi årstallet 1652 og bokstavene SURT. Fra Rollag er det kjent at det blei laga fløyter av kuhaler, og at dette skal være rester etter en gammel fløytetradisjon (Even Tråen).Fløyta var en gave til museet fra Pål Sandnes, Flesberg i 1926. 
 


Fløyte laget av en knokkel
Fløyta er laget av en dyreknokkel og ble funnet ved Trollerud-foss i Svene av byingeniør Gjersum i 1986.

 
Bukkehorn / PrillarhornDette var et vanligere musikkinstrument på bygdene i gamle dager. Bukkehornet var en gave til museet fra Kittil Stordalen i 1926.

Øyelege Bjørn Bjerke

 

Øyelege Bjørn Bjerke, f. 1935, studerte medisin ved Universitetet i Oslo. Han spesialiserte seg til øyelege ved sykehuset i Bodø fra 1970 til 1974 Rikshospitalet i Oslo fra 1974 til 1976.

Øyelege Bjerke overtok praksisen til Kari Aulie (1914- 1977) på Nytorget på Vestsida i august 1976. Han tok også over instrumentene og deler av interiøret hennes. Kari Aulie hadde tatt over praksisen etter Solveig Wiborg (1895-1965), som hun også arbeidet sammen med noen år. Wiborg var Norges første kvinnelige øyelege.

Bjørn Bjerke var fra august 1976 fram til han ble pensjonert 27. mai 2005 den eneste øyelegen på Kongsberg. Fram til 2005 arbeidet han også som øyelege på Kongsberg sykehus. Fra 1977 til begynnelsen av 2000-tallet underviste Bjerke også i øyesykdommer og farmakologi ved optikerlinja ved Tinius Olsens Skole / Kongsberg ingeniørhøgskole / Høgskolen i Buskerud.

   

 



Fane og Skiltmaler Sverre Fjerdingsstad

 Sverre Fjerdingstad (1908-1997) på Myrløkka var den siste som malte faner og bannere på tradisjonelt vis i Norge. Utdannelsen fikk han av lærerne Theodor Wilberg og Paul Arnsteinsson ved Statens Kunst- og Håndverksskole i 1927. Samme år startet han i fanemalerlære i firmaet O. Ekornæs i Oslo. Som skiltmaler lagde han bl.a. glassreklameskilt for Chr. Bjelland & Co., Langaards Tobakk og Mustad og Pellerin Margarin. Han var leder for malerverkstedet på Kongsberg Våpenfabrikk i mange år, og mange av byens skilt og faner er også laget av han.

 

 

  
  
  



Musikk & Foto; Kari Borge Eriksen, Storgata 22, Kongsberg

 

Etter vel 50 år avviklet Kari Borge Eriksen sin forretning høsten 1993.

Forretningen ble etablert av Josefa Eriksen, enke etter bakermester Eberh. Eriksen. Butikken ble etablert i 1921 i Flåtagården på Tråkka. I 1928 ble den flyttet til Storgata 22.  Kari Borge Eriksen var ansatt i butikken fra 15. oktober 1942 til hun overtok den 12. februar 1953. Musikk & Foto var en spesialforretning med plate-bar og et godt utvalg av plater, instrumenter, noter og rekvisita. Butikken hadde også fotoavdeling med et godt utvalg av kameraer, film og alt annet som hørte til. Butikken hadde mørkerom i kjelleren. Butikken hadde vanligvis en dame ansatt som hjelp i forretningen og mørkerommet.



Skomaker Magnus Rua, Kongsberg

 

 Her finner vi det gamle forkledet hans, den "lealause" arbeiderstolen hans og masse forskjellig skomakerutstyr.
Skomakerverkstedet har tilhørt den siste faglærte skomakeren på Kongsberg, Magnus Rua (1905-1988). Magnus gikk i lære hos sin far Helge Rua, som begynte å arbeide som skomaker i 1921. Ruas første verksted lå i Peckelsgate på Vestsida, senere flyttet han til Stor-gata på Nymoen (der Sparebanken NOR ligger idag).
I 1927 startet Helge Rua en skobutikk, som Magnus senere overtok. Her arbeidet han som
skomaker til 1978. Da den nye museumsbygningen åpnet i 1980, var han til stede og demonstrerte det gamle skomaker-yrket. Verkstedet er nesten inntakt.
 

 

 Tannlege Finn Ristvedt, Kongsberg

 


Tannlegekontoret har tilhørt Finn Ristvedt. Han var ferdigutdannet tannlege rundt 1920 og utstyret ble kjøpt inn i løpet av 1920-åra. Kontoret hans lå i Storgata.

Ristvedt arbeidet  som tannlege fram til sommeren 1972.Da benyttet han fortsatt det gamle utstyret fra 1920-åra. Den eneste nyanskaffelsen var et elektrisk bor. Før dette benyttet han et alderdommelig tråbor uten vannavkjøling.


Stordalens Mineralvannfabrikk AS


Stordalen Mineralvann blei grunnlagt av Jacob S. Stordalen i 1911. Mineralvannfabrikken med produksjonslokaler, kontorer og eget utsalg har helt fra starten ligget i Uelandsgate på Eikermoen. I 1936 overtok Sverre Stordahl fabrikken og i 1956 Harry Nestvang. Hans datter Britt og hennes mann Svein Ulleberg drev fabrikken fra 1962.


Stordalens Mineralvannfabrikk AS ble nedlagt 31. august 2008. Mineralvannfabrikken var da den minste i Norge. En av årsakene til
at fabrikken måtte stenge, var at de store butikk-kjedene ikke tok inn mineralvann fra små, uavhengige produsenter.

Spesielle brusmerker som ble produsert hos Stordalens Mineralvann-fabrikk var Donaldbrus, Orgelbrus, Rosa Panterbrus og Olsenbanden Juniorbrus. I 2005 begynte de også å lage økologisk sitronbrus som første produsent av økologisk brus i Norge.

 

 

HØVRE FRA KONGSBERG

Utskåret høvre i barokkstil med akantusranker og rester av gullforgylning. Høvret var en del av hestens stasseletøy og blei plassert over nakken på hesten. Høvret er Lågdalsmuseets logo og blei gitt i gave av kaffevert (sic) Mathiasøn i 1933.

 

RIKSLØVE I TRE

Løven er etter Knut Sørensen fra Svene som skal ha sittet fengslet på Akershus festning på grunn av sølvtjuveri rundt 1850. Løven skal han ha spikket da han satt i fengsel. Den blei gitt i gave til museet av Astrid Moen i 1962.

 

GLIBB FRA VÅLA I SANDSVÆR

Den utskårne maska eller glibben hang foran på spissleden når de var ute og kjørte med
hest vinterstid. Glibben skulle holde skrømt, underjordiske og annet skummelt borte. Glibben kommer fra gården Våla i Efteløt og blei gitt i gave av Anders Våla Hostveit i 1948.